EKTEPAKT
For ektefeller er norsk retts hovedregel den motsatte av hva som er tilfelle for samboere: Ved samlivsbrudd deles alt av verdier likt etter fradrag av gjeld uavhengig av hvor mye den enkelte av ektefellene har bidratt økonomisk eller gjennom innsats på annen måte.

Ved beregningen av oppgjøret, kan det – om ikke ekteparet bestemmer noe annet - gjøres fradrag for gjeld som den enkelte hadde med seg inn i ekteskapet og har opparbeidet under ekteskapet, noe som kan føre til urimelige resultater.

For næringsdrivende kan en likedeling der formuen er "låst" i næringsvirksomheten, føre til store utfordringer ved delingen ved at en ikke evner å løse ut den andre partene.

Det er imidlertid to betydelige og meget praktiske unntak fra likedelingsregelen: det hver av partene har hatt med seg inn i ekteskapet og det hver av dem har mottatt av arv og gave under ekteskapet kan som regel holdes utenfor delingen gitt at verdiene er i behold

I det praktiske liv kan det by på store utfordringer å avklare hva som kan holdes utenfor delingen, b.a. fordi det er uklart om verdiene er i behold og hvordan en skal foreta oppgjør for verdistigning.

Ved å opprette en avtale – en ektepakt – kan en unngå uklarheter og derved tvister om bl.a. hva som kan holdes utenfor. Gjennom en ektepakt kan en videre sørge for å "regulere bort" uheldige utslag av lovgivningen.

Det bør ved inngåelse av ektepakt tas stilling til om nevnte verdier skal være respektives særeie.

På tilsvarende måte som for samboerforhold vil det ofte være behov for å regulere eierforhold til bolig

Se også
Kontakt oss