TESTAMENT M.V.
Det er ofte et tema at samboere/ektefeller ønsker å sikre gjenlevende økonomisk, først og fremst gjennom ønske om at vedkommende kan bli sittende med boligen.
Etter norsk rett vil ektefeller som kun har felles barn som regel være godt sikret gjennom arvelovens bestemmelser der gjenlevende – med mulig forbehold for verdier som er klausulert med særeie – kan sitte i uskiftet bo.
Til en viss grav gjelder det samme for samboere med kun felles barn. Imidlertid er den lovmessige retten til å sitte i uskiftet bo noe begrenset og den lovmessige arveretten meget begrenset og det kan derfor være behov for å sikre gjenlevendes rettigheter gjennom testament ved å utvide retten til å sitte ii uskiftet bo samt øke gjenlevendes rett til arv.
Gjenlevende ektefelle eller samboer har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes barn som ikke er felles – såkalte særkullsbarn. Etter som arveretten som hovedregel videre er begrenset til å utgjøre maksimum 1/3 av det avdøde etterlater seg, vil det ofte være behov for å sikre gjenlevende på annen måte i tillegg, det være seg f.eks. ved å tegne livsforsikring med hverandre som begunstiget, samtykke til uskifte e.l.
Ektefeller uten barn er som regel sikret gjennom retten til å sitte i uskiftet bo. Det kan imidlertid være ønskelig at gjenlevende ektefelle skal ha en ubegrenset rett til å regulere hvem som arver hva etter ekteparet, noe en ikke automatisk har når avdøde etterlater seg nær familie, og en bør i så fall opprette gjensidig testament hvor det fremkommer at gjenlevende ektefelle skal være enearving.
Samboere uten barn har ingen arverett etter loven og har heller ingen rett til uskifte etter loven. I disse tilfellene bør en opprette testament dersom en ønsker å tilgodese gjenlevende samboer.
En bør alltid vurdere om det en etterlater seg skal være barnas, eventuelt gjenlevende ektefelles/samboers særeie, noe som bl.a. innebærer at de sikrer sin arv ved eventuelt samlivsbrudd. En særeieklausul vil videre kunne få betydning for retten til å sitte i uskiftet bo.
Videre bør foreldre vurdere om det skal settes vilkår for disponering av arven, herunder om en i ytterste konsekvens skal klausulere såkalt privat beslagsforbud for de arvede midlene.